Tid til samtaler står sentralt i Sycamore – både den uformelle praten over et kveldsmåltid eller en kaffe, og de mer organiserte samtalene mens dere ser på filmene og setter dem på pause.

 

Tid til samtaler står sentralt i Sycamore – både den uformelle praten over et kveldsmåltid eller en kaffe, og de mer ‘organiserte’ samtalene mens dere ser på filmene og setter dem på pause. Dette er tid da deltakerne forhåpentligvis kan være seg selv, bli kjent med hverandre, dele tanker, stille spørsmål, lytte til ulike synspunkter osv. Svært mye av gjestenes utbytte og åndelige vekst i Sycamore kommer ikke fra innholdet i videoene, men fra samtalene som oppstår.

Tiden som blir brukt på samtaler er ofte den mest spennende, men også den mest nervepirrende for lederne. Alt er helt uforutsigbart. Lederne er ofte engstelige for pinlig taushet, for at ingen har noe de vil si, for stor uenighet eller for at en eller to personer vil dominere samtalen slik at de andre ikke får muligheten til å si noe – eller de bekymrer seg for ikke å ha svar på vanskelige spørsmål som dukker opp.

Det tar tid for mennesker å få tillit til hverandre. Dette er ekstra vanskelig når grupper ikke er stabile. F.eks. kan dere ha 12 gjester den første uken, så har dere 8 gjester den neste uken, men bare 4 av disse kom den første uken, så det er 4 nye. Skal dere beholde de samme gruppene/bordene, eller gir dere opp og starter helt på nytt hver gang? Hver av disse situasjonene må dere finne den beste løsningen for …

Dette er ikke stedet for å gi dere detaljerte råd om hvordan dere skal lede en samtalegruppe, men det finnes noen få tips og nøkkelprinsipper som kan være til hjelp og veiledning for samtalelederne.

 

DE BESTE TIPSENE OG IDEENE

  • Helt i starten av hver økt, be veldig kort i stillhet i ditt hjerte for alle som er i gruppen din.
  • Tillat deltakerne å snakke, dele tanker og delta i samtalen. Skap en atmosfære (ved hjelp av hva dere sier og gjør) der deltakerne vet at de er helt frie til å dele sine oppriktige tanker, synspunkter og følelser; der deltakerne ikke føler seg dømt for sine synspunkter, eller dumme på grunn av manglende kunnskaper eller sterke meninger. Gi dem massevis av bekreftende kommentarer: ‘Takk for at du deler dette …’, ‘dette er veldig spennende, hva tenker dere andre?’ osv.
  • Minn deltakerne om følgende hver uke, i starten av den første samtalen: at de oppfordres til å dele oppriktig, lytte oppmerksomt og gi respektfull tilbakemelding på andres innspill.
  • Videoene gir dere litt solid ‘innhold’ (undervisning, katekese, evangeliefortellinger osv.); dette utgjør grunnlaget for samtalene og diskusjonene og er en del av læringserfaringen. Det betyr at samtalegruppen selv ikke trenger å legge så stor vekt på å sørge for undervisning og innhold. I stedet er det en tid for å kommentere innholdet og gi deltakerne frihet til å dele tankene sine. Det er en av måtene vi vokser på. Får dere et spørsmål, kan det være riktig å svare direkte på et direkte spørsmål om katolsk tro – hvis du som leder vet svaret. Gjør det kort og med omsorg, men ikke slik at samtalen blir omgjort til en undervisningsøkt.
  • Av og til går samtalen helt av seg selv – deltakerne prater uten å trenge oppfordringer, meningsutvekslingene flyter fint. Det er vanskelig å forklare hvorfor det skjer; som regel avhenger det av miksen av personligheter, hvor åpne de er og hvilket spørsmål som tas opp.
  • Av og til må lederen dytte deltakerne litt forsiktig i gang. I første rekke ved å ha noen generelle spørsmål å stille hele gruppen, i håp om at et par deltakere vil svare, f.eks. ‘hva mener folk om dette spørsmålet?’ eller ved å gjenta spørsmålet på skjermen med andre ord (f.eks. kan det første spørsmålet om lek i barndommen omformuleres til ‘hvilke utendørsleker likte dere best? Hva slags sport drev dere med på skolen?’ Osv. …) Så, hvis bare en eller to deltakere svarer, innby andre som ikke har svart til å si noe, f.eks. ‘Er det noen andre her som har tanker om dette?’ – og kikk på dem som ikke har sagt noe. Vanligvis er det lurt ikke å sette fokus på de enkelte deltakerne i de første øktene, f.eks. ved å si ‘Hva mener du, Sigurd?’, i tilfelle de ikke har lyst til å si noe; men det kan fungere å si ‘Har du lyst til å legge til noe?’ dersom en deltaker har vært veldig stille.
  • Ikke vær redd for taushet. Vær villig til å sitte i stillhet noen sekunder – for å tillate deltakerne å samle tankene eller gi noen som ikke har sagt noe muligheten til å si noe. Til og med litt klein stillhet kan være tingen som får deltakerne til å snakke, bare for å bryte stillheten! Men blir stillheten veldig pinlig, så still spørsmålet på nytt, eller still et oppfølgingsspørsmål, eller si noe om din egen erfaring for å fylle tomrommet, eller hva som helst ellers …
  • Det er verdt å se på alle de fire spørsmålene som hører med til hver video (dere finner spørsmålene i veiledninger til øktene her) og på forhånd tenke ut noen oppfølgingsspørsmål til hvert av dem. Skriv dem ned og ha dem foran dere, eller dere kan forberede dem i gruppen for samtaleledere. F.eks. til spørsmålet i Film 1 ‘Hvilken rolle mener du religion spiller i folks liv?’, kan du følge opp med ‘Har du venner som har en religiøs tro? Hvilke er de største religiøse grupperingene i ditt nærområde? Lærte dere mye om religion på skolen?’ osv. Vi håper å lage en liste med ekstra spørsmål til alle videoene.
  • Hvis noen av deltakerne ikke har sagt noe i det hele tatt når økten nærmer seg slutten, kan du forsiktig invitere dem til å si noe: ‘Vil du legge til noen tanker før vi avslutter?’ Men respekter dem dersom de foretrekker å la være å si noe.
  • Dersom enkelte deltakere dominerer samtalen ved å snakke hele tiden og ikke lytte til andre, kan du la det pågå i noen få minutter. Blir det klart at de er i ferd med å avspore økten, kan det hende du blir nødt til å bli fastere, f.eks.: ‘Takk for at du delte dette; la oss nå høre hva andre mener …’ Vanligvis vil de ta hintet. Tar de ikke hintet, så gjenta grunnreglene, f.eks. ‘Vi må prøve å gi alle en mulighet til å si noe, og lytte til de ulike deltakerne i gruppen …’ Hvis det blir virkelig ille, og du ikke ser at det er noen tegn til bedring, kan det hende at du blir nødt til å snakke med personen etter økten, og si noe om hvordan ting bør fungere; eller du kan flytte personen til en gruppe der gjestene deltar mer aktivt i samtalene.
  • Dersom noen blir kranglevorne, respektløse eller frekke, kan det være nødvendig å avskjære dem tydelig eller skifte tema, f.eks. ‘dette er i ferd med å bli for opphetet, la oss legge det til side … vi kan komme tilbake til dette en annen gang … Det er OK å være uenig, men la oss gjøre det med respekt og omtanke …’
  • Det er fint å ha to gruppeledere i hver samtalegruppe: for å støtte hverandre, for å bruke sine ulike egenskaper i den enkelte situasjon, og slik at mens den ene leder/snakker, så kan den andre be.
  • Når samtalen når en naturlig slutt, kan dere gå videre til neste del av videoen og nytt innhold. Det er bedre å avslutte mens samtalen fortsatt er god, og la folk forvente mer av det gode, istedenfor å holde på for lenge. Dersom dere har mer enn ett bord, kan det hende en hovedleder vil måtte avgjøre når tiden er inne for hele salen til å starte på neste del av videoen.

Spørsmålene er utformet slik at alle kan delta i samtalene, også om de ikke har noen kristen bakgrunn eller kunnskaper om kristendommen. Spørsmålene kan derfor føles ganske enkle; men målet er å tillate en åpen diskusjon og ikke la folk føle seg ubekvemme over tilsynelatende å bli testet i sine kunnskaper. Det første spørsmålet er alltid en enkel inngang til å bryte isen. De påfølgende spørsmålene prøver å gå litt dypere.